Oppslagsform Lokalitetstype Kommune Fylke Tolking Førsteledd Sisteledd Kjeldeform Datering Kjelde Uttale Inneholder Er lik med Starter med Slutter med Er tom Og Eller Oppslagsform Lokalitetstype Kommune Fylke Tolking Førsteledd Sisteledd Kjeldeform Datering Kjelde Uttale Inneholder Er lik med Starter med Slutter med Er tom http://www.norskstadnamnleksikon.no/?deeplink=5a2623ffa17e4c5b9fe418948bea55b9Søkingen gav 1 treff Surna, elv. Surnadal. Møre og Romsdal. [sun91n9a] (i Surnadal) [son91d9a] (i Rindal (NE)) Om øvre del av elva S. blir det enno sagt [suᶇ´ᶇa] i Surnadal og NE har [soᶇ´ᶁa] i Rindal. S. kan komma av norr. Súrn eller Surn. I første tilfellet er det vel da rettast med A. Kjær (NG XI s. 211) å oppfatte elvenamnet som ei avleiing tilnorr. súrr adj ‘sur’ som i målføra kan brukast om rå og blaut jord. Er vokalen opphavleg kort, kan ein med S. Bugge (NG VI s. 93) gisse på ei avleiing til rota i surle vb ‘risle, nynne’. Den siste tolkinga høver best med forholda her. Derimot synest første tolkinga mest høveleg for fleire øyar med Surn- (eller tidlegare Surn-) i førsteleddet, Surnøya i Vikna komm, N-Trl, og i Træna komm. Nordl, Sunnøya i Os komm, Hord. Ein har dessutan spor etter eit tapt elvenamn Surn i fleire gards- og naturnamn. Litt.: NE s. 253, 335. OS Førsteledd: Sisteledd: